Lancaster, Pennsylvania. Amish-bønder i Pennsylvania brøt med en av sine mest grunnfestede prinsipper da de i 2024 valgte å delta i det amerikanske valget.

Bakgrunnen var et raid mot en gård tidligere samme år: Gården ble stengt ned etter funn og salg av ulovlig råmelk, samt brudd på føderale forskrifter og et E. coli-utbrudd.

Tiltaket ble opplevd som et alvorlig inngrep i et samfunn som tradisjonelt forsøker å leve skjermet fra det offentlige.

– Dette ble ikke tatt godt imot. Mange følte seg overkjørt av det verdslige systemet, forteller David Mast, et tidligere Old Order Amish-medlem. Det er den mest tradisjonelle og konservative hovedretningen innen amish-samfunnet, en anabaptistisk kristen gruppe (også kalt døperbevegelse) med røtter fra reformasjonstiden i Sveits og Alsace, og som i dag hovedsakelig bor i rurale områder i USA og Canada.

– Flere valgte derfor å gjøre noe de aldri før hadde gjort: Å avlegge stemme for å bidra til en politisk endring, sier han.

En stemme for verdiene

Medlemmer av amish-samfunnet stemmer sjelden, men når det skjer, er det gjerne i tråd med konservative kristne verdier. De er for forbud mot abort, lokal kontroll over skoler og minst mulig statlig innblanding.

Mast, som sier han selv stemte på Trump, beskriver presidentvalget som en form for religiøs nødvendighet.

– Med Guds hjelp er vår mann valgt til landets lederskikkelse, sier han.

Rundt 92 000 amish bor i Pennsylvania, ifølge Young Center for Anabaptist and Pietist Studies. Før valget i 2024 anslo forskere at bare rundt 10 prosent av dem faktisk stemte.

Amish-medlemmene bidro likevel til at Donald Trump vant Pennsylvania med drøyt 144 000 stemmers margin. Eksakt hvor mange amish-medlemmer som stemte, er ukjent. Men langt flere enn ved tidligere presidentvalg skal ha møtt opp ved stemmeurnene, etter kampanjer som «Amish for Trump» og reaksjoner på det de oppfattet som myndighetsovergrep.

Trump-støttespillerne blant amish ser ham som en leder som vil redusere føderal regulering, beskytte landbruket deres og verne om religiøs kulturell autonomi.

Et folk med røtter i fortiden

Sammenlignet med vårt hektiske og teknologidrevne samfunn lever amish-folket i en enklere, familiesentrert kultur som kan spore sine tradisjoner flere hundre år tilbake.

Til tross for moderne fremskritt holder de fast ved en livsform som ligner forfedrenes, der from gudstro, familien og gården er tett sammenvevet, med troen øverst.

Amish legger stor vekt på en bokstavelig tolkning av Bibelen som Guds ord. Budet om å skille seg fra «verden» tas på stort alvor.

Verdslighet – den materielle tilværelsen knyttet til det jordiske livet – anses som en risiko og noe som kan føre mennesker bort fra Gud og åpne for påvirkninger som svekker lokalsamfunn og tro.

Lancaster County i Pennsylvania alene rommer over 25 ulike amish-grupper, som alle følger sine egne tradisjoner og bibeltolkninger. De mest tradisjonelle, Old Order Amish, tillater hverken strøm eller telefoner i hjemmene og lever på et vis som for mange kan virke hentet fra en annen tid. Amish lever ikke utenfor loven, men i dialog med den. Byggetillatelser, helsekrav og arbeidsregler forhandles ofte lokalt, sak for sak.

En del amishmenn jobber i verden utenfor gården, for eksempel i byggebransjen, som håndverkere, eller i fabrikker. Slike jobber aksepteres dersom arbeidsgiver lar dem beholde livsformen: å bo i sitt samfunn, reise med hest og vogn til arbeid og forholde seg til amishs regler for klesdrakt og teknologi.

Men den teknologiske utviklingen har påvirket livet også for amish. En ung mann som har begynt å jobbe for et entrepenørselskap, er blitt pålagt å ha mobiltelefon for å kunne nås.

Faren, amishbonden Jerry Rocke, liker det ikke: – Men uten den kan han jo ikke ha jobben, sier han. 

I hestelandet

Bak en gammel brannstasjon i Peach Bottom i Pennsylvania holdes en uvanlig «bruktbilauksjon». Her er det stillegående, firbente motorer som er til salgs.

Vi er i hjertet av amish-land, et par timers kjøring nordvest for metropolen New York City, men langt fra storbyens støy.

Her er bruk av motoriserte kjøretøyer og biler forbudt, og hesten er fortsatt familiens viktigste fremkomstmiddel.

Hesteauksjonen er både markedsplass og sosialt samlingspunkt. Her serveres hjemmelaget mat, og stolte oppdrettere viser frem unghester med lovende steg.

Menn i mørke klær og stråhatter vurderer nøye hver hest som kjøres frem. Prisene varierer fra 3000 til 8000 dollar. Dette er en dyr, men nødvendig investering i et samfunn hvor bilbruk ikke er tillatt.

– Alle ønsker seg en trygg kjørehest som takler både gårdsveier og trafikkerte motorveier, sier en lokal oppkjøper.

Hesteauksjoner og andre møteplasser er viktige i en hverdag preget av geografisk spredning og lite ytre påvirkning. Barn vokser opp med strenge kleskoder og skjerming fra det moderne samfunnet. Familiene er store, med seks–syv barn i snitt, og sosiale arenaer som auksjonen er steder hvor unge knytter bånd.

Isolert, men å regne med

Siden Jacob Ammon grunnla amishbevegelsen på 1700-tallet, har den vokst betydelig. I dag bor rundt 92 000 av USAs 400 000 amish i Pennsylvania, fordelt på 63 bosetninger. Amish er blant USAs mest isolerte religiøse grupper, men har vist at også de lar seg mobilisere dersom de føler seg truet av myndighetenes politikk.

Noen amish ser det å stemme som i strid med kallet om å være adskilt fra verden, og et stort flertall forholder seg passivt til politikk. Trumps bråkete stil, konfliktsøkende retorikk, rettssaker og forretningspraksis bryter samtidig med noen av de mest sentrale amish-verdiene, slik som ydmykhet, fredelig konfliktløsning og enkel livsførsel.

Et år inn i Trumps andre presidentperiode ser likevel mange amish fortsatt Trump som sin foretrukne kandidat for å beskytte livsformen deres.

Raidet mot én gård førte til et sjeldent politisk engasjement – og skapte ringvirkninger helt inn i Det hvite hus.

Kilder: Politico, New York Post, The Conversation, The Philadelphia Inquirer, Wikipedia

Barnerike familier En far holder det yngste barnet mens han følger programmet. Store familier er normen blant amish, med i snitt seks–syv barn. Befolkningsveksten er høy, og samfunnet dobler seg omtrent hvert 20. år. Foto: Stein J. Bjørge

Hesten som kapital og kontroll Hester er sentrale i mange amish-bosetninger, der hesten ikke bare er transportmiddel, men en økonomisk ressurs og statusmarkør. Avl og handel skjer i et marked som er tett integrert i den moderne økonomien – men det er alltid bare en hestekraft bak hvert «kjøretøy» som selges. Foto: Stein J. Bjørge

Ingen hast Amish avviser privat bilbruk, men må forholde seg til trafikken rundt seg. Transport av mennesker og last foregår med hest og tilhørende vogn – en såkalt buggy, som også er en sosial markør. Dette er en åpen variant uten overbygg. Foto: Stein J. Bjørge

Familien som offentlig enhet I amish-samfunn er familien både privat og offentlig: Barn tas med overalt, også til lange markedsdager og religiøse samlinger. Det er her sosialiseringen skjer – ikke i barnehager eller fritidsklubber. Selv om den tradisjonelle Old Order Amish søker avstand fra «verden», lever de ikke isolert. Hestemarkeder og landbruksauksjoner er blant de viktigste kontaktflatene mellom amish-samfunn og det øvrige USA. Grensene mot storsamfunnet opprettholdes samtidig gjennom klær, språk og sosial kode. Foto: Stein J. Bjørge

Kvinner og barn i utkanten Kvinner og barn følger hestene fra tribunen. Kjønnsrollene er tydelige, men kvinner er ikke passive, de bærer hovedansvaret for hushold, barn og ofte økonomi i familiebedriften. Barna vokser opp tett på arbeid og de voksnes liv. Foto: Stein J. Bjørge

Mennene ved gjerdet Publikum følger vurderingen i taus konsentrasjon. De fleste amish-menn bærer det karakteristiske skjegget uten bart først etter ekteskap. Dette er en historisk markering av avstand til militæret og statsmakten. På hestemarkedet er det ingen høylytte rop eller musikk – i tråd med amish-idealene om ro, orden og selvkontroll. Foto: Stein J. Bjørge

Barndom i bevegelse Amish-barn lærer tidlig å bevege seg i voksenverdenen. Arbeid, ansvar og sosial kontroll er synlig fra første leveår. Barna vokser som regel opp uten TV, dataspill og smarttelefoner. Sosialiseringen skjer gjennom arbeid, lek og ansvar i familien – og tett kontakt med voksne. Foto: Stein J. Bjørge

Ungdom mellom barndom og forpliktelser For mange amish-ungdommer er ungdomsårene en overgangsfase før dåp og fullt medlemskap i kirken – et valg som tas som ung voksen. Da får enkelte av dem større frihet, men forventningen er tydelig: De fleste vil senere velge å binde seg til kirken og Ordnung.

Kontantøkonomi i praksis En ung mann betaler med en 20-dollarseddel i kiosken som serverer hjemmelaget mat. Mange amish bruker kontanter og unngår kreditt. Økonomisk selvstendighet og lav gjeld regnes som moralske verdier, ikke bare praktiske valg.

Autoritet uten uniform I amish-samfunn finnes det ingen presteskap med teologisk utdanning; religiøse ledere velges lokalt blant mennene. Autoritet utøves gjennom respekt og erfaring, ikke formelle titler. Foto: Stein J. Bjørge

Matpause Familien samles på enkle stoler og benker mens medbrakt mat deles. Markeds- og auksjonsdager varer ofte fra morgen til kveld, og pausene er like viktige som selve handelen. Fellesskapet vedlikeholdes i det uformelle mellomrommet. Foto: Stein J. Bjørge

Hestekrefter Det er et vakkert syn når syv arbeidshester drar harven over jordene. Bak harven sitter 80 år gamle Jerry Rocke. Tiden har stått stille for noen. Andre har gått videre. Foto: Stein J. Bjørge

Sjelden tur til stemmeurnen En hestevogn fra amish-samfunnet i Lancaster i Pennsylvania er på vei mot et valglokale på valgdagen 5. november 2024. Velgerne på landsbygda, som amish, bidro til at Donald Trump overgikk meningsmålingene og vant en overveldende seier i delstaten. Foto: AFP/NTB

Amish for Trump Amish på Trumps valgkamparrangementer fikk før valget høre om hans løfter for «et forsømt amerikansk hjerteland oversett av urbane eliter». Foto: Getty Images